Vårrengjøring

I Norge popper blåklokkene opp når det er vår, i Egypt har man 50 dager med kontinuerlige sandstormer. Jeg var naiv og trodde at jeg glatt hadde sovet meg gjennom det ørkenen hadde å by på av rebelsk sand for sesongen, av en eller annen grunn har stormene nemlig stort sett vært om morgenene og ikke vart lenger enn et par timer, og starter de etter 5 så sitter jeg å gjør leksene mine. Et spennende og variert liv. Det skulle i vært fall vise seg at sesongen slettes ikke var over og at ørkenen fremdeles hadde noen godsaker på lager. Dagen begynte bra, blå himmel og 36 grader (hvis man skal tro Aftenposten), og ikke et sandkorn i sikte. Men så skyet det til, det begynte å blåse og hardbarkede, ørkenvandte egyptere tok på seg mundbindene sine. Det luktet brent støv, og absloutt alt så gult ut; gult lys, gule skyer, gule biler og gule politiuniformer. Et skritt utenfor døra og det knaste av sand mellom tennene og øynene randt som Nilen selv (for 20 år siden), det er egentlig litt imponerende når man skjønner hvor mye sand man klarer å drasse med seg på de merkeligste steder ved å stå ute et par minutter. Taxituren hjem var spennende som alltid, med falne trær som nye innslag i den sedvanlige hinderløypen blant esler og mopedister. Og så var det veldig hyggelig å komme hjem til sitt eget lille private Sahara midt i stuen, for selv om man låser dørene, så betyr ikke det at de ikke kan blåse opp allikevel. Og så har det tydligvis ikke vært helt enstemmig vedtatt hvordan en dør skal passe inn i sin karm, noe som nok bidro til innendørssandkassen det også.