Våren er kommet til Mumiland
Da er det offisielt: Våren er her, politimennene har tatt på seg den "hvite" uniformen og lagt den blå tilbake i skapet hjemme hos mamma. I hvertfall så har majoriteten på seg hvite uniformer, og det er jo det som teller. Det later nemlig til at ikke alle er helt med på at det er vår, temperatursvingningene er fremdeles ganske hissige, så da er vel den blå strikkegenseren god å ha.
Utover at det er vår har det også akkurat vært ferie, en delig uke i Dahab, som ligger en time fra Sharm el-Sheikh på Sinai. Late dager med mye sitting på puter, soling, bading og dykking. Vi fikk til og med hilst på Nemo og resten av statistene fra Disney produksjonen. Jeg var også så heldig å få dykket på The Islands som er på topp 100 listen over dykkerplasser i verden. I 56 min! Det var også her jeg fant ut at undervannsfotografering lett kan bli en ekstremsport, det er nemlig veldig moro å ta bilder, men når fisken svømmer nede på bunnen og man titter mye ned, så kan det hende at når man titter opp igjen så er man helt alene uten hverken instruktør eller buddy, og Nemo er veldig mye mindre snakkesalig i det virkelige liv enn i filmen.
På det politiske plan har det også skjedd saker og ting siden sist, utover avgjørelsen om kleskifte for politikonstablene. Det har seg nemlig sånn at etter drapet på den forrige presidenten for 26 år siden, så har det vært erklært unntakstilstand her til lands. Selvfølgelig benytter man seg da av egne lover og bestemmelser. I og med at denne unntakstilstanden har vært heller langdryg, har den også vært tiltsand for internasjonal oppmerksomhet, men hvis man klarer å overbevise de rette stadsoverhoder om at man ved hjelp av disse spesielle loven bekjemper terrorisme, så går det greit.
Maskineriet tikket altså av gårde som det skulle, inntil for noen uker siden; Sjefen selv fant nemlig ut at det var en smule tungvindt å opperere under de gamle unnatkstilstandslovene, politiet måtte for eksempel søke om noe så latterlig som en ransaksordre før de kunne ta seg inn hjemme hos den gjevne egypter, og sånt blir det bare evige papirmøller av. Så man holdt valg og la til en rekke grunnlovstillegg som gjør denne bekjempingen av terrorisme så mye enklere. Og nå, takk og lov, trenger man ikke ransaksordre mer. Enkelte vil kanskje kalle dette for frihetsberøvelse og slike ting, så dermed kom Busken og Candy inn i bildet. Sjefen slo i bordet med en ny liste over antall arresterte terrorister, og dermed takket de to amerikanere for innsatsen, men minnet om at den demokratiske prosessen tilknyttet lovendringene muligens var noe forhastet og at det kanskje hadde vært en ide og telle alle stemmene neste gang, selv om det absolutt ikke er obligatorisk etter amerikansk modell.
Ellers så må jeg si at jeg finner det litt småironisk at det eneste som kan høres utenfra akkurat nå, er hverken biler som tuter, folk som skriker, eller dyr som kommuniserer, (det man vanligvis pleier å høre, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, hele året), men naboens karaokeversjon av Simon and Garfunkels The sound of silence.
Utover at det er vår har det også akkurat vært ferie, en delig uke i Dahab, som ligger en time fra Sharm el-Sheikh på Sinai. Late dager med mye sitting på puter, soling, bading og dykking. Vi fikk til og med hilst på Nemo og resten av statistene fra Disney produksjonen. Jeg var også så heldig å få dykket på The Islands som er på topp 100 listen over dykkerplasser i verden. I 56 min! Det var også her jeg fant ut at undervannsfotografering lett kan bli en ekstremsport, det er nemlig veldig moro å ta bilder, men når fisken svømmer nede på bunnen og man titter mye ned, så kan det hende at når man titter opp igjen så er man helt alene uten hverken instruktør eller buddy, og Nemo er veldig mye mindre snakkesalig i det virkelige liv enn i filmen.
På det politiske plan har det også skjedd saker og ting siden sist, utover avgjørelsen om kleskifte for politikonstablene. Det har seg nemlig sånn at etter drapet på den forrige presidenten for 26 år siden, så har det vært erklært unntakstilstand her til lands. Selvfølgelig benytter man seg da av egne lover og bestemmelser. I og med at denne unntakstilstanden har vært heller langdryg, har den også vært tiltsand for internasjonal oppmerksomhet, men hvis man klarer å overbevise de rette stadsoverhoder om at man ved hjelp av disse spesielle loven bekjemper terrorisme, så går det greit.
Maskineriet tikket altså av gårde som det skulle, inntil for noen uker siden; Sjefen selv fant nemlig ut at det var en smule tungvindt å opperere under de gamle unnatkstilstandslovene, politiet måtte for eksempel søke om noe så latterlig som en ransaksordre før de kunne ta seg inn hjemme hos den gjevne egypter, og sånt blir det bare evige papirmøller av. Så man holdt valg og la til en rekke grunnlovstillegg som gjør denne bekjempingen av terrorisme så mye enklere. Og nå, takk og lov, trenger man ikke ransaksordre mer. Enkelte vil kanskje kalle dette for frihetsberøvelse og slike ting, så dermed kom Busken og Candy inn i bildet. Sjefen slo i bordet med en ny liste over antall arresterte terrorister, og dermed takket de to amerikanere for innsatsen, men minnet om at den demokratiske prosessen tilknyttet lovendringene muligens var noe forhastet og at det kanskje hadde vært en ide og telle alle stemmene neste gang, selv om det absolutt ikke er obligatorisk etter amerikansk modell.
Ellers så må jeg si at jeg finner det litt småironisk at det eneste som kan høres utenfra akkurat nå, er hverken biler som tuter, folk som skriker, eller dyr som kommuniserer, (det man vanligvis pleier å høre, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, hele året), men naboens karaokeversjon av Simon and Garfunkels The sound of silence.
posted by annette at 9:54 p.m.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home